Seriene – en trussel for moderne barnelitteratur?

av Mari Høe

I 2014 ble det utgitt 1232 barne- og ungdomsbøker, serielitteraturen stod da for 75 % av utgivelsene. Siste halvår i 2015 var 94 av bibliotekenes 100 mest utlånte titler for barn og ungdom serielitteratur. Behovet for gode litteraturformidlere øker i takt med dalende mangfold blant utgivelsene i barne- og ungdomslitteraturen.Høe

Profitt over mangfold
Serienes sterke posisjon i dagens barnebokmarked gjenspeiler bransjens økende krav om profitt. De norske forlagene konkurrerer ikke lenger bare mot hverandre, de konkurrerer mot store utenlandske forlag og markedsføringsbudsjetter fra giganter som for eksempel Disney og de konkurrerer mot en bred kommersialisert barnekultur. Den masseproduserte litteraturen følger ofte godt innarbeidede konvensjoner, den blir bevisst skapt med salg og appell til en bred leserskare i tankene. Utgivelsene det satses på lanseres gjerne ved eksponering i ulike massemedier. En slik massiv eksponering av enkelte serier eller titler kan undergrave ukjente forfatterstemmer, barnelitteratur som kunstuttrykk og mangfoldet av historier.

Funksjon på bekostning av kvalitet
En økning av antallet lettlest-serier kan være en av flere årsaker til serialiseringen i Norge. Lesestart-serier utarbeidet etter en streng mal med indre kriterier for tekstene, krav om god lesbarhet og illustrasjoner. Skoleverket benytter seg mye av lettlestkonseptet, seriene utfyller en klar funksjon; mengdetrening skal gi bedre leseflyt hos den enkelte og på den måte gjøre elevene til dyktige lesere. Seriens funksjon går foran innhold.  Ideen bak lettlestkonseptet er god, bøkene av god kvalitet har en viktig funksjon både når det gjelder læring og stimulering til videre lesing. Dessverre er manglende kvalitet i lettlest-seriene av og til et problem. En årsak kan være at få lettlesttitler meldes opp til Kulturrådets innkjøpsordning. Innkjøpsordningen stiller strenge krav for å sikre bredde og kvalitet i den norske litteraturen, dette er viktig for at smalere litteratur skal kunne utgis i et kommersielt marked. Bøker som ikke vurderes av Kulturrådet vil heller ikke måtte etterleve kvalitetskravene til innkjøpsordningen. Lettlestbøkene kan derfor være et tveegget sverd.

Oppskrift på suksess
I tillegg til lettlest-seriene finnes det i dag serier rettet mot de fleste målgrupper, også bildebok-serier for de aller minste. For barn i skolealder har humoristiske seriebøker lenge vært i vinden. I 2014 kunne VG melde om at det i Norge alene hadde blitt solgt over 600 000 eksemplarer av bøkene i Jeff Kinneys humorserie En pingles dagbok. I kjølevannet av pingelens suksess har det utkommet mange lignende serier, alle har de nytt stor popularitet hos sin målgruppe. Barn søker gjerne det som er kjent, og En pingles dagbok-serien ga mersmak, dette vet forlagene å utnytte seg av. Humor kan være et godt virkemiddel i litteraturen; humor kan lette tilgjengeligheten til vanskelige tematikk, den kan erstatte direkte kritikk og virke avvæpnende når man gjør narr eller den kan rett og slett bare underholde. Likevel er det vanskelig å komme bort fra at i et markedet bestående av en rekke titler skapt over samme lest, så vil det være titler som holder høyere kvalitet enn andre.

Medienes ansvar som kulturformidlere
De tradisjonelle mediene må ta en del av ansvaret for utviklingen i barnelitteraturen, særlig er NRK en stor kulturformidler som bør ta større ansvar for formidling av barne- og ungdomslitteratur. Det kuttes ned på kritikken i avisene, og for barne- og ungdomslitteraturen, som lenge vært forsømt, tilsier det at det blir enda vanskelig for forbrukerne å finne fram til de gode bøkene. Tilgangen på litteraturkritikk med faglig tyngde er knapp.  Det å manøvrere seg fram til de gode utgivelsene i dagens bokmarked kan være en krevende øvelse. I en hverdag hvor alt skal skje i et høyt tempo kan det være fristende å stole på bestselgerlistene hos bokhandlerne. De store forlagene eier 45 % av bokhandlermarkedet, hvordan kan da forbrukerne føle seg trygge på uhildet veiledning i dagens kommersielle barnebokmarked?

Veien videre
Litteraturformidlere bør ha god kunnskap til hvordan bokbransjen og dens mekanismer fungerer. Ikke minst bør vi ha et innblikk i hvor sammensatt den moderne barnekulturen er.

Formidlere kan, og bør, arbeide aktivt for å løfte de gode enkeltstående bøkene ut av serialiseringens skygge. Serier, verken lettleste eller andre, må ikke ignoreres eller sees på som noe trivielt som det ikke er ønskelig å bruke tid på. Utgivelsene fortjener å vurderes innenfor sin sjanger. Serielitteraturen som er godt skrevet, som engasjerer, utfordrer og tar barna på alvor fortjener å formidles til sin målgruppe, til foresatte og til andre som arbeider med barn. Mot skoleverket bør vi kommunisere viktigheten av god samtidslitteratur, litteratur fra en verden som er gjenkjennelig for barnet.

Gjennom tidene har trender kommet og gått, men den gode litteraturen blir stående igjen, slik ønsker vi det skal være også for framtiden.

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.

 

Litteraturliste:
Statistikk: Utlånstall er hentet fra Bibliofil sin offentlige utlånsstatistikk.
Hentet 25.februar 2016, fra http://bibliofil.no/produkter/bibliofil/statistikk.php#weballe

Norsk barnebokinstitutt. (2016). ‘Statistikk over bokutgivelser for barn og unge i Norge 2014’
Hentet 2.februar 2016, fra http://barnebokinstituttet.no/statistikk-forskning-50-2/statistikk-over-bokutgivelser-for-barn-og-unge-i-norge-2014/

Kiil, Hanne og Mørk, Kjersti L. (2012). Bok og bibliotek. ‘”Boka er lettlest og humoristisk. Vi kunne ikke legge den fra oss. Noe som dessverre gikk utover vår tv-tid.” Om ungdom og humor, serielitteratur og formidling.’

Nysether, Martine Haug. (2014). ‘Den største barneboksuksessen siden Harry Potter.’
Hentet 10.februar 2016, fra http://www.vg.no/rampelys/bok/foreldre-og-barn/den-stoerste-barneboksuksessen-siden-harry-potter/a/23305045/

Skjønnsberg-dagene, Kari. (2009). ‘Tar seriene rotta på barnelitteraturen?’
Hentet 10.februar 2016, fra http://www.bu.norskbibliotekforening.no/tar-seriene-rotta-pa-barnelitteraturen/
Teigland, Anne-Stefi. 2002. ‘Lettlestbøker – for hvem.’ I Norsklæreren 1/2002.

Østenstad, Inger. (2006). ‘Lettlesbøker til besvær.’
Hentet 10.februar 2016, fra http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=News&file=article&sid=30

Ørjasæter, Kristin. (2011). ‘Norsk barnelitteratur – et verbalt nasjonalt spørsmål?’
Bok og bibliotek. Nr.4 – 2011. Hentet 22.januar 2016, fra http://www.bokogbibliotek.no/norsk-barnelitteratur-et-verbalt-nasjonalt-sporsmal

Ørjasæter, Kristin. (2011). ‘Hva er god barne- og ungdomslitteratur i dag?‘.
Bok og bibliotek. Nr.6 – 2011. Hentet 22.januar 2016, fra http://www.bokogbibliotek.no/hva-er-god-barne-og-ungdomslitteratur-i-dag

Ørjasæter, Kristin. (2013). ‘Guttene taper på seriesuksess’.
Hentet 9.februar 2016, fra http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Guttene-taper-pa-seriesuksess-7093045.html