Hvem bestemmer hva du leser for dine barn?

av Irene F. Hantveit.

Vi leser stadig flere billedbøker som lite gjenspeiler hverdagen barna vokser opp i og eldre barnebøker blir stadig aktualisert og trykket opp i nye opplag. Er billig alltid best?Hantveit

Som småbarnsmor valgte jeg ofte bøker jeg kjente fra da jeg var liten. De var ofte utstilt og veldig rimelige i pris i forhold til mange andre bøker. Når jeg kom inn i butikken stod de utstilt på store paller med veldig mange eksemplarer av hver bok, noe som gjorde meg trygg på at dette var et godt valg.

Anne-Cath Vestly og andre barndomshelter.
Da jeg begynte på Askøy Folkebibliotek begynte jeg å tenkte over dette valget av barndomshelter fra min egen barndom. Jeg var på «Se og les» konferansen i Bergen der en av foreleserne delte sine egne erfaringer. Hun fortalte om sin begeistring for Anne Cath Vestly. Ja tenkte jeg, de fyller mange av hyllene her på biblioteket. En kjent og kjær barnebokforfatter jeg husker fra min barndom.

Hun hadde med stor iver begynt å lese serien «Mormor og de åtte ungene» av Anne Cath Vestly  for sine barn.  Akkurat denne boken i serien handlet om den hjulvispen mormor ønsket seg slik til jul, hele spenningen og tematikken dreide seg rundt denne hjulvispen. Men etter å ha endt opp med å bruke store deler av lesetiden på å forklare for barna hva en hjulvisp var og hvorfor hun ønsket seg det, innså hun at barn trenger bøker som de kan kjenne seg igjen i.

Jeg tenker at en kan gjerne lese bøker og gjenutgivelser av gamle bøker og serier, men bruk dem til nostalgi. La barna bli kjent med nye norske barnebøker. Bøker som barna kan kjenne seg igjen i, som kommer fra en hverdag som de vokser opp i.  Da slipper dere kanskje det jeg opplevde på biltur da jeg satte på lydboken «Mormor og de åtte ungene». Etter en halv time kom det tørt fra et av barna i baksetet: Mamma, når skjer det noe i denne boken egentlig…

Så etter dette begynte jeg å lete etter bøker av nyere dato til mine barn, gjerne norske siden jeg har lært fra statistikken at store deler av litteraturen vi selger her i landet er oversatte bøker.

Men det var ikke så lett som jeg trodde å finne de gode barnebøkene…
For selv når jeg styrte unna alle de gamle bokseriene som igjen ble aktualisert både gjennom filmer, aktivitetsbøker, sengesett og figurer, gjemte det seg andre bøker der som var utsatt for masseproduksjon. Bøker som på forhånd er bestemt at vi skal kjøpe mye av.

For etter å ha begynt på studiet i samtidslitteratur for barn og unge lærte jeg en del om hvordan det blir lagt føringer for at enkelte bøker skal lages slik at de blir billigst mulig og gir mest mulig fortjeneste.  Spørsmålet blir da om de kompromissene som gjøres for å oppnå dette går ut over kvaliteten.

Billige bøker på bekostning av hva?
På småbarnsbøkene er gjerne veien i boken plassert midt i, slik at en ikke trenger å tenke på høyre – eller venstrekjøring. All natur skal kunne passe inn i flest mulig land, ingenting skal være særegent, og mor og far har tradisjonelle roller og yrker. Desto flere land som kan selge denne bokserien fordi den passer med deres bilde, desto flere eksemplarer kan en trykke og desto billigere blir det.

Det positive er at disse bøkene er planlagt å selges billig også, fordi en vet at folk gjerne kjøper billige bøker. Kanskje fordi vi tenker at barna river dem i stykker og ødelegger dem, eller at det er så kort tid før de vokser fra denne typen bøker. Men prisen er gjerne at barna vises en hverdag kun med grønne enger og blomster som lite gjenspeiler hverdagen de vokser opp i. Den har ingen preg av dramatikk eller scener som kan virke støtende eller skremmende. Den tar ikke opp vanskelige temaer og alt er bare fint og «blomstrende» til enhver tid. De viser heller ikke dyrelivet eller den floraen som er spesiell for Norge. Barn får på den måten heller ikke et nyansert innblikk i det landet de vokser opp i.

Så når jeg nå tar turen til bokbutikken går jeg forbi alle de store pallene med bøker for å se om jeg kan finne en perle som står i hyllen innerst i kroken.  Jeg tar meg god tid fordi jeg vet at boken skal leses mange ganger, og jeg synes det er kjekt når både barn og voksne kan finne nye ting å oppdage hver gang en leser. Det er også kjekt om illustrasjonene viser bilder fra deres hverdag som de kan kjenne seg igjen i. Kommer dere innom biblioteket vil jeg  etterstrebe å anbefale disse bøkene, enten de er en del av en masseproduksjon, enkeltbøker eller serier. Jeg vet også at heretter kommer jeg til å legge merke til om bilen kjører midt i veien i barnebøkene.

Når det gjelder Anne Cath Vestly-bøkene, så har vi dem, samlingen er bare blitt noe slankere. For selv om jeg ønsker å fremme ny norsk litteratur, skal vi fremdeles ta vare på noen av de gamle klassikerne. For nostalgiens skyld.

God lesing.

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.

 

Kilder:
Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Tone Birkeland og Ingeborg Mjør
http://barnebokinstituttet.no/statistikk-forskning-50-2/statistikk-over-bokutgivelser-for-barn-og-unge-i-norge-2014/