Den lille larve aldrimett

av Signe Lill Steinskog.

Står ”den lille larve aldrimett” i fare for å bli ”den lille larve altformett” lenge før den får lært seg å lese?

-Betraktninger rundt larver, sommerfugler, barn, bøker og bokhandel:

 

SULTNE LARVER

Vi har kjøpt bok til vår datter på to år: ”Lille Larven aldrimett”, av Eric Carle. Vi husker boken godt fra vår egen barndom, om den lille larven som spiser seg gjennom frukt og bær hele uka. På selveste lørdagen knasker den seg gjennom både sjokoladekake, knakkpølse, is og mere til. Etter dette siste etegilde får den vondt i magen, men blir bedre etter han får spist seg gjennom et blad. Til slutt blir larven til en vidunderlig vakker sommerfugl. Boka er gjennom årene blitt kalt en allegori på mangt og meget, men som fersk mamma  går tankene mine først og fremst til alt det de søte små skal fortære før de vokser opp og flyr fra hjemmet.

 

Ja, for min lille larve er virkelig glubsk. Hun sluker både det ene og det andre med stor iver. Og vi er ikke rent lite sultne vi foreldre heller. Nå lot vi riktignok Lille Larven spillet, tegneblokka, kosedyret, matboksen og puslespillet bli igjen i bokhandelen. Men vi var kjappe med å laste ned den nyeste appen på pappas nettbrett. ”My very hungry catepillar”(Story Toys ,2014). Den koste vi oss godt med når barnet var lagt for kvelden.  Og det må jeg si den lille Larven i appen har langt mer å ta seg til en Larven i boka vi vokste opp med. Den får tilsynelatende ikke vondt i magen når han spiser for mye heller. For en heldig liten larve! Og er det ikke også slike heldige små larver dagens unger er? Ikke bare har de flere og flere læringsarenaer å utfolde seg på, men det er også  bredt og økende spekter av medier og sjangre å saumfare når det gjelder fiksjon og fortelling.

 

BARN OG BØKER

Så hvor mye betyr egentlig den litterære fortellinger for de aller minste? Den betyr fremdeles mye, tør jeg påstå. Gleden av å kjenne seg igjen i hva karakterene i boka gjør er stor, og jeg tror barna fort lærer at bøker kan gjenspeile deres egen hverdag. De lærer å identifisere seg med karakterene, og i en verden som ikke alltid er like rosenrød er dette nyttig lærdom. Litteraturen kan være et fantastisk hjelpemiddel for små  larver som ivrer etter å  forstå verden rundt seg. Den fremmer mange aspekt som er en del av livet:  forundring, nysgjerrighet, glede, humor og sorg. Gode bøker kan lære dem å se verden fra annet ståsted enn sitt eget. De kan gi selvinnsikt og appellere til medfølelse.  Og til syvende og sist inngår de i det erfaringsgrunnlaget barna har med seg  før de flakser avgårde som fiks ferdige sommerfugler. Med dette i mente burde det være en fryd for foreldre å gå i bokhandelen.

 

BOK OG BUTIKK

Så hvorfor fryder jeg meg ikke neste gang jeg går ut for å kjøpe bøker?  Jo, de bøkene jeg hadde sett meg ut å kjøpe til min vordende sommerfugl ser ut til å ha mistet sin hylleplass. I stedet finner jeg et eget sortiment med enda mer av ”Den  lille larven aldrimett”. Den finnes fingerdukkebok, babygymbok, Love-bok,  plysjbok, tellebok, pop-up bok og lekebok. Ved siden av troner  ”Peppas bråkebok” -med intet mindre enn 18 forskjellige lydeffekter, tett etterfulgt av resten av programrekken til Barne-tv, fjorårets kinosuksesser,  og en håndfull prinsesser og pirater.

 

Tendensen er tydelig: Med de minste midt i målgruppen flommer markedet over av bøker som virker å være produserte med det eneste formål å selge. Ingeborg Mjør peker i boka ”Barnelitteratur-sjangrar og teksttypar” på flere karakteristiske trekk ved den kommersielle populærlitteraturen. Hun poengterer blant annet at: ”Fråveret av dagleglivet og kjenslelivet er kan hende den mest markante uttrykket for marknadstilpassinga i småbarnslitteraturen. Det må være legitimt å spørje om på kva måte denne type bøker kan være til hjelp for den vesle lesaren som skal orientere seg i tilværelsen.” (Birkeland og Mjør 2013, 139-140).

 

Etter dette sitatet sitter det litt langt inne å innrømme at jeg går ut av butikken med ”Peppas bråkebok” under armen. Og jeg vet at det nok skal bråkes flittig med den hjemme. Men heldigvis vet jeg også at det skrives andre bøker for de minste. Bøker som er mer lesverdig enn lekverdig. Gode bøker, som burde inngå i alle larvers dannelses-diett. Og de burde finne veien tilbake til bokhandelen, snarest. Viss ikke er jeg redd det er mange små larver der ute som kan stå i fare for å miste appetitten på bøker lenge før de i det hele tatt har lært seg å lese selv.  Og det kan resultere i en liten sommerfugleffekt i seg selv det. Imellomtiden er jeg glad jeg kan sette kursen mot det lokale biblioteket for påfyll. Om jeg er heldig så skal de ikke legges ned før til neste år…

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.